Lykketreffet

Året er 1903. Verden er preget av matmangel og hungersnød. Jorden mangler nitrogen, et stoff som er livsviktig for at planter skal gro. Mangelen var en global utfordring. Spørsmålet var hvordan man skulle få nitrogen, som det finnes mye av i luften vi puster, ned i jorden. Bare slik ville man klare å brødfø alle menneskene på jorden.

– Alle siviliserte nasjoner står i dødelig fare for å ikke ha nok mat. Verden kan fremdeles reddes om vi klarer å tilføre jorden nitrogen, uttalte den berømte, britiske kjemikeren Sir William Crookes.

Samtidig var den norske forskeren Kristian Birkeland i Gamle festsal på Universitetet i Oslo, med blant andre Fridtjof Nansen på fremste rad. Birkeland skulle demonstrere hvordan det var mulig å skyte med elektromagnetisme fremfor krutt, med sin elektromagnetiske kanon. Demonstrasjonen gikk imidlertid ikke som ventet. Kanonen kortsluttet med et stort smell.

Under kortslutningen oppstod imidlertid en lysbue, eller en gnist, som skulle vise seg å være revolusjonerende.  

«Norgesalpeter»

Birkeland kunne kjenne lukten av nitrogengass og forstod at lysbuen som oppsto hadde stort potensial. Kort tid senere hadde den norske forskeren, sammen med entreprenøren Sam Eyde og hans ingeniører, funnet en måte å omgjøre nitrogen fra gass til en form som kunne tilføres jorden. Tre år etter lykketreffet ble norsk mineralgjødsel med nitrogen solgt under navnet «Norgesalpeter». Kortslutningen i Gamle Festsal skulle bli redningen for milliarder av mennesker, og var starten på Yara slik vi kjenner det i dag.

Med nitrogentilførsel kunne plantene gro, unngå sykdommer og bære frukter. Det tok ikke lang tid før verden fikk ta del i den utrolige oppdagelsen. I 1907 ble den første forsendelsen av «Norgesalpeter» eksportert til Thailand. Seks år senere mottok Kina, med en befolkning på over 400 millioner mennesker, sin første forsendelse. 

Reddet milliarder av liv

I dag antas Birkelands oppdagelse å være den oppfinnelsen i verden som har reddet flest menneskeliv. Microsoft-grunnlegger Bill gates har sagt at «kanonen til Birkeland er selve symbolet på kunstgjødselen – og kunstgjødselen gjorde at verden kunne brødføs». Det er estimert at 2,7 milliarder mennesker har berget livet som følge av Birkelands oppdagelse.

Norges største forsker

Birkeland gikk bort i 1917 under et opphold i Tokyo. Han ville i utgangspunktet hjem til Norge etter et lengre studieopphold i Egypt, men på grunn av første verdenskrig var det ikke mulig. Den japanske professoren Nagaoka ved Det keiserlige universitet holdt minnetale for den norske forskeren, og uttalte at Birkeland var «en pryd for den norske nasjon, og en mann som i den vitenskapelige verden vil bli husket med beundring og ærefrykt».

Til tross for at han bare ble 50 år, rakk Birkeland å utrette mer enn noen norsk forsker gjennom historien. Da han døde, hadde han hele 60 patenter. Selv om han var hjernen bak kunstgjødsel, ble han mest kjent for sine nordlysstudier. Birkeland var den første i verden som for alvor studerte solens magnetfelt, Saturns ringer og komethaler.

Ny metode

Birkelands oppfinnelse hadde vist at det var mulig å utvinne nitrogen fra luft til bruk i jordbruket. Funnet dannet grunnlaget for mer forskning og utvikling på feltet, og i 1910 utviklet forskerne Fritz Haber og Carl Bosch en metode som var enda mer effektiv enn lysbuemetoden til Birkeland. I 1927 besluttet Yara å ta i bruk Haber Bosch-metoden i tillegg til Birkeland-metoden. Etter krigen erstattet Haber Bosch-metoden Birkelands metode helt.

– Hadde det ikke vært for Birkelands pionerarbeid med lysbuer, hadde vi ikke vært der vi er i dag, sier Svein Tore Holsether, konsernsjef i Yara.

Selv om Yara i dag anvender en annen metode for å utvinne nitrogen til mineralgjødsel, er det Birkelands oppdagelse som virksomheten bygger på. Årlig eksporterer Yara mer enn 27 millioner tonn mineralgjødsel til hele verden. Det gjør det mulig å brødfø 300 millioner mennesker hvert år. Uhellet til Birkeland er like viktig i dag som den gangen. Med verdens befolkningsvekst øker behovet for mat, og med det også mineralgjødsel.